Time to say.... ¡hasta pronto!

Det naermer seg ubónnhórlig hjemreise. Det blir fint á komme hjem, selvsagt, men akkurat ná er det mest trist á dra. Jeg hater avskjeder, og det er alltid verre nár en ikke aner nár en kommer til á ses igjen. Sá jeg har hatt mange klumper i halsen de siste dagene, og ditto tárer i óynene. Det er nesten like greit at ingen skal fólge meg til flyplassen i dag, flyplassavskjeder er tunge saker!
I morges var det Giovanny jeg mátte si hadet til, og det var ogsá trist siden vi har blitt gode venner i lópet av disse ukene. Jeg er trist, men takknemlig. Gamle og nye venner har gjort dette til nok et uforglemmelig opphold i Guatemala, og jeg er helt sikker pá at det ikke blir det siste.


Giovanny og datteren "hjemme" i huset

Bárd, Claudia og Juan pá Cien Puertas

Bárd, Juan og Gabo pá La Playa


Jeg og Juan pá Cien Puertas