Time to say.... ¡hasta pronto!

Det naermer seg ubónnhórlig hjemreise. Det blir fint á komme hjem, selvsagt, men akkurat ná er det mest trist á dra. Jeg hater avskjeder, og det er alltid verre nár en ikke aner nár en kommer til á ses igjen. Sá jeg har hatt mange klumper i halsen de siste dagene, og ditto tárer i óynene. Det er nesten like greit at ingen skal fólge meg til flyplassen i dag, flyplassavskjeder er tunge saker!
I morges var det Giovanny jeg mátte si hadet til, og det var ogsá trist siden vi har blitt gode venner i lópet av disse ukene. Jeg er trist, men takknemlig. Gamle og nye venner har gjort dette til nok et uforglemmelig opphold i Guatemala, og jeg er helt sikker pá at det ikke blir det siste.


Giovanny og datteren "hjemme" i huset

Bárd, Claudia og Juan pá Cien Puertas

Bárd, Juan og Gabo pá La Playa


Jeg og Juan pá Cien Puertas

Tilbake i by´n

Resten av oppholdet i San Marcos var like herlig som starten. Jeg spiste en bedre lunsj pá restauranten Sol y Tul (nok en bra anbefaling fra Giovanny!) - kyllingcyrry som smakte herlig -med utsikt mot innsjóen... Sá tuslet jeg bort til San Marcos Holistic Centre, som blant annet tilbyr massasje av ulike slag. "Min" massór Katherine var kjempehyggelig og behagelig, og brukte tid pá á spórre om hvilken type massasje jeg ville ha, om det var spesielle punkter som var viktige, etc. Deretter fulgte halvannen times massasje av (nesten) hele kroppen med deilig duftende aromaterapioljer. Det var ubeskrivelig herlig, og akkurat hva jeg trengte. Var naermest salig da jeg kom ut derfra!

Restauranten Sol y Tul(fra www.guate360.com)
Resten av dagen tuslet jeg rundt, leste boken min og tok livet med ro. Da jeg bestemte meg for á gá og spise i halv syv-tiden, stótte jeg pá en amerikansk jente jeg snakket litt med dagen fór, Rene, og en nederlandsk dame som het Anita. Vi bestemte oss for á gá til restauranten sammen (hotellrestauranten), og der ble vi sittende i flere timer og skravle over god mat og litt vin. Veldig koselig! Da vi trakk oss tilbake i titiden fóltes det skikkelig seint - dagene begynner tidligere og slutter seinere pá landsbygda. Restaranten pá hotellet (fra www.paco-real.com)

For á unngá allergisjokket fra natten fór próvde jeg meg pá á sove i sengen i "underetasjen" i natt, og det funket fint. Sov som en stein til rett fór alarmen gikk av, slumret litt og kom meg avgárde til dagens yogatime. Instruktóren i dag var jommen samme dame som massóren i gár! Nok en behagelig og energigivende time, som jeg tror gjór godt fór den lange reisen jeg skal ut pá i morgen.

Frokosten i dag ble inntatt pá nabohotellet - mitt hadde ikke frokost. Havregrót med bananer, kanel, rosiner og honning var kjempegodt! En licuado av honningmelon og kaffe var heller ikke dumt. Omgivelsene var ogsá idylliske, som ellers i San Marcos. Deretter var det bare á pakke sakene og komme seg avgárde, for á vaere sikker pá á vaere fremme i byen fór det ble mórkt. Det er tross alt tryggest. Det er to máter á komme seg til og fra San Marcos pá - bát fra/til Panajachel og buss til Guatemala city, eller med tuc-tuc (liten taxi) til San Pablo og buss derfra. Jeg valgte bát begge veiene, for innsjóen er sá vakker at den bare má oppleves, og i dag var det i tillegg strálende sol. Vegetasjonen i dette omrádet er utrolig flott - knall grónne farger, masse blomster - og det hele er omkranset av fjell og vulkaner. Savnet kameraet mitt!

Utsikt over Lago Atitlán fra San Marcos (fra www.guate360.com)

Jeg var heldig og fant en buss med en gang, sá etter fire timers tid kunne jeg endelig gá av bussen og lópe inn pá naermeste kjópesenter for á gá pá do, kjópe lunsj og drikke MASSE vann.

I morgen er det ubónnhórlig slutt pá verien, da setter jeg meg pá flyet med nyinnkjópt Isabel Allendebok. Jeg skal ikke dvele ved det akkurat ná, men heller kose meg siste kvelden her "hjemme" sammen med gutta etterhvert som de kommer hjem. Fár se om jeg fár med meg alt jeg vil hjem til Norge...

Sauna og morgenyoga

I gár tok jeg sauna, eller temazcal som det heter her omkring i en slags steinhytte med glass sá jeg fikk inn dagslys og kunne hóre regnet dryppe pá taket. Det duftet av lavendel og var sá avslappende at jeg nesten sovnet. Deretter var det tid for en varm dusj (fórste pá to uker med varmt vann, det har vi ikke "hjemme"), pá med varme klaer og litt lesing pá den fine lille verandaen min. Middagen inntok jeg pá hotellet - det er temmelig mórkt her om kveldene, og selv om det virker veldig trygt er ikke tanken pá á vandre rundt sá fristende - mest fordi det er mange hunder her... Har jo litt hundeskrekk som kjent. Deilig fisk med masse grónnsaker, ris og poteter og et par glass vin gjorde godt. Restauranten er koselig med ápen ild i peisen og stearinlys, sá der gár det fint an á sitte noen timer med boken sin.

I natt sov jeg under skrátaket og váknet til fuglesang. Det vil si, jeg váknet i lópet av natten ogsá, fordi jeg var veldig snufsete og varm. Kanskje saunaen lóste opp i noe? Etter en stund sovnet jeg heldigvis igjen og váknet av meg selv tre kvarter fór yogaen begynte (alarmen pá mobilen "min" er noe ustabil). Fikk pá meg klaerne og kom meg ned til Las Pirámidas for halvannen times hatha yoga. Roligere yogaform enn jeg er vant til, men det var fint. Timen foregikk inne i en pyramide av tre, og under noen av óvelsene kunne vi se opp mot lyset óverst i pyramiden. Ny opplevelse!

Ná har jeg noen timer uplanlagt tid fór jeg skal sjekke ut en restaurant jeg har blitt anbefalt og sá tusle til massasjetimen min. Har faktisk ikke fátt massasje sánn proft fór, med unntak av en 15 minutters pá Vestkantbadet for mange ár siden, sá det blir spennende. Halvannen time med aromaterapi! Regner med á vaere svaert sá uthvilt nár jeg kommer "hjem" til Guatemala City i morgen.

I himmelen!

Jeg tror jeg er pá et av de fineste stedene jeg har sett noensinne. San Marcos er nydelig! Etter en humpete busstur pá tre timers tid (skjónner ná hvorfor jeg hadde problemer med rygg og nakke da jeg bodde her...) kom jeg frem til Panajachel og fant frem til kaien der bátene gár fra. Turen med bát tok en snau time, og vi var innom flere steder pá veien, blant annet Jaibalito der báde min gode venninne Birthe og min kjaere sóster og svoger Edle og Lars har vaert.

Da vi endelig kom til San Marcos, gikk jeg opp en lang smal vei og fant lett frem til hotellet Giovanny hadde anbefalt meg. Jeg ble vist et par rom, og sá... viste han meg en bungalow som heter "Luna de miel", som betyr bryllupssuite. Jeg medgir at jeg ikke trenger en bungalow med to etasjer og en seng under skrátak med nydelig utsikt, men herregud! Den er helt nydelig. Og koster det samme som to av rommene jeg sá, snaue 70-80 kroner per natt. Sá det ble den. Og jeg gleder meg allerede til á legge meg! Utenfor dóren har jeg fine stoler og et bord sá jeg kan sitte og lese, og alt er i tre og kjempefint.
Mi casa (fra www.paco-real.com)
Etter en god lunsj med grovt bród (!) tok jeg en runde rundt i landsbyen, som ikke er spesielt stor. Jeg vet ná hvor jeg skal pá yoga klokken syv i morgen tidlig (jepp, syv) og hvor jeg vurderer á bestille massasje med aromaterapi seinere pá dagen... Det er nemlig fullt av "alternative" muligheter her; massasje, yoga, meditasjon, reiki... Ná skal jeg jakte pá antimyggmiddel og vann, og klokken fem skal jeg próve saunaen pá hotellet. Giovanny er herved min helt som anbefalte meg dette stedet, og jeg skjónner hvorfor han ónsker seg hus her!

Jeg har ett lite problem. Nei, et stort problem. Batteriet pá kameraet er gáent. Og jeg har ikke reservebatteriet her. Eller lader. Argh. Men jeg bevarer bilder i hodet og lover mest mulig malende beskrivelser. Ná skal jeg ut og nyte!!!

Endring i planene - eller det á ikke ha en

Det er noen ting jeg ikke liker fullt sá godt i dette landet som andre. Det som er vanskeligst á forholde seg til er at en del guatemaltekere har en tendens til á lage avtaler som aldri blir noe av. "Te llamo mañana" - jeg ringer deg i morgen - er en standardfrase, men ofte skjer det ikke. Jeg er heldig med de naermeste vennene mine, de er til á stole pá og kommer nár de sier at de skal - i hvert fall nesten. Dessverre er ikke alle like gode til det der, sá i stedet for á flytte til et annet hus i gár ble det til at jeg blir her resten av ferien i stedet. Dvs, jeg har base her i hvert fall. Gutta har ingenting mot at jeg blir selv om Juan har reist, og her fóler jeg meg trygg og velkommen. Det er tross alt viktigst.

I dag ringte jeg Bárd, en ny norsk venn jeg traff via Juan, og vi spiste lunsj pá en italiensk restaurant i sone 10, som er blant de mer "snobbete" sonene. Jeg er ikke kjempebegeistret for á tilbringe mye tid der, men av og til er det en grei avveksling, og maten der er herlig. Etter lunsj gikk jeg til et kjópesenter rett i naerheten og shoppet litt, rett og slett. Sko, klaer og nye lópesko siden jeg har tenkt á gjenoppta den gode vanen jeg startet med fór jeg dro pá ferie - jogging. Báde klaer og sko er billigere her, sá det lónner seg absolutt. Sá lenge det er plass i kofferten... Etter det var klokken fortsatt bare tre, og siden jeg brukte hele dagen i gár pá á sitte hjemme og vente pá telefon (don´t get me started) hadde jeg lyst til á gjóre noe annet. Sá da kjópte jeg meg rett og slett en kinobilett og sá "Made of honour". Ikke noen enorm kinoopplevelse kanskje, men sót og romantisk film - og nár Mc Dreamy (Patrick Dempsey) er med kan det jo ikke bli alt for ille...

Ná er jeg tilbake i huset og skal lage middag etterhvert. Det er en rolig og behagelig stemning her, sá jeg er glad for á vaere her fortsatt. Likevel blir dagene litt lange nár den ene avtalen etter den andre ikke blir noe av, sá jeg har gátt tilbake til en av de opprinnelige planene for ferien: yoga. I morgen tidlig drar jeg til San Marcos La Laguna og blir der til torsdag. Planen er mest mulig yoga, avslapping, fantastisk natur og god mat. Kommer tilbake torsdag ettermiddag sá jeg har god tid fór avreise pá fredag. Rapport fólger!

Moralen med det hele er kanskje at selv om ting ikke blir som en hadde tenkt, kan det plutselig skje noe annet som gjór at alt blir mer interessant enn det var opprinnelig. Sá selv om jeg har revet meg i háret (ikke bokstavelig talt) en del de siste dagene, tror jeg dette blir bra. Rapport fólger etterhvert!

Avskjeder...

... er aldri noe góy. Jeg er temmelig sentimental av meg og kan finne pá á gráte for ganske smá ting, men i dag var det ekstra trist. Juan drar til Mexico med fagforeningen i dag, og kommer ikke hjem fór jeg har reist. Vi aner ikke nár vi kommer til á ses igjen, sá jeg har en stor klump i halsen og er ikke saerlig hóy i hatten. Det som er bra á vite er at vennskapet har holdt pá tross av at det gikk nesten fire ár uten at vi móttes - da táler det noen ár til. Men aesj, jeg hater avskjeder. Bare det, for ná. Mer lystige innlegg etterhvert. Flytter hus i ettermiddag etter planen, til en annen kamerat som er sónnen til en av de jeg ledsaget aller mest da jeg jobbet med PBI. Og ná er det snart EM-finale :)

Tiden flyr!

Ikke sá mye á rapportere fra de siste dagene, annet enn at jeg har det kjempehyggelig med gamle og nye venner. Onsdag spiste jeg lunsj i Cuatro Grados Norte, som er et kjempefint omráde med gágater og mange kaféer og restauranter. Lunsjen ble lang. sá da Juan kom og hentet meg ble det middag der ogsá. I dette omrádet kan du fá det meste av mat - sushi, italiensk, arabisk.. Det er rett og slett veldig fint!

Kveldene er stort sett rolige i ukedagene. Gutta er litt bekymret for at jeg kjeder meg, men nár jeg har vaert i byen store deler av dagen er det jo bare fint á slappe av "hjemme" med boken min eller en film pá tv. Det MÁ ikke skje noe hele tiden for at jeg skal ha det bra. I gár spiste vi suppe og sá film, og jeg sovnet som vanlig pá sofaen. Jeg fóler meg veldig hjemme her og det er godt.

Torsdag spiste jeg lunsj med en annen kamerat som deltok i utveksling med Fredskorpset for noen ár siden og bodde et ár i Norge. Han jobber i CUC, en organisasjon som kjemper for jordrettigheter og rettferdighet. Dette er en av de store sakene i Guatemala, der sá mye jord har blitt tatt fra befolkningen, og da fórst og fremst urbefolkningen, av rike jordeiere eller multinasjonale selskaper. Vi snakket en del om situasjonen i landet og om hvordan regjeringen reagerer uforholdsmessig sterkt pá folkelige protester. Til tross for at den návaerende presidenten, Alvaro Colom, har et godt "image" utad og naermest blir fremstilt som sosialist av enkelte, har ikke situasjonen blitt bedre etter at han tok over. Til tross for at de kan forvente ti dels voldsomme reaksjoner, fortsetter de likevel á organisere seg og kjempe for sine rettigheter. Mandag 30. juni er militaerets dag her, nasjonal fridag med parade og det hele. Mange som nettopp er i opposisjon til militaeret og den makten de fortsatt har her i landet, bruker dagen til demonstrasjoner. Jeg háper virkelig det ikke blir noen voldelige sammenstót.

I gár hadde vi en rolig dag. Juan har fri fra jobben hver fredag for á jobbe med fagforeningen, sá jeg har vaert med pá móter med dem báde forrige fredag og i gár. Mótene avrundes med en lang lunsj, og i gár dro vi videre til et cevicheria. Ceviche er en slags suppe av skalldyr, som serveres kald. Det ble ogsá tid til en tur innom baren til en av mine gamle venner her, alltid hyggelig á treffe folk igjen!

Lórdagen er sá langt veldig stille og rolig, men sá er ikke klokken ti en gang. Hvem vet hva dagen bringer...