Avskjeder...

... er aldri noe góy. Jeg er temmelig sentimental av meg og kan finne pá á gráte for ganske smá ting, men i dag var det ekstra trist. Juan drar til Mexico med fagforeningen i dag, og kommer ikke hjem fór jeg har reist. Vi aner ikke nár vi kommer til á ses igjen, sá jeg har en stor klump i halsen og er ikke saerlig hóy i hatten. Det som er bra á vite er at vennskapet har holdt pá tross av at det gikk nesten fire ár uten at vi móttes - da táler det noen ár til. Men aesj, jeg hater avskjeder. Bare det, for ná. Mer lystige innlegg etterhvert. Flytter hus i ettermiddag etter planen, til en annen kamerat som er sónnen til en av de jeg ledsaget aller mest da jeg jobbet med PBI. Og ná er det snart EM-finale :)

Tiden flyr!

Ikke sá mye á rapportere fra de siste dagene, annet enn at jeg har det kjempehyggelig med gamle og nye venner. Onsdag spiste jeg lunsj i Cuatro Grados Norte, som er et kjempefint omráde med gágater og mange kaféer og restauranter. Lunsjen ble lang. sá da Juan kom og hentet meg ble det middag der ogsá. I dette omrádet kan du fá det meste av mat - sushi, italiensk, arabisk.. Det er rett og slett veldig fint!

Kveldene er stort sett rolige i ukedagene. Gutta er litt bekymret for at jeg kjeder meg, men nár jeg har vaert i byen store deler av dagen er det jo bare fint á slappe av "hjemme" med boken min eller en film pá tv. Det MÁ ikke skje noe hele tiden for at jeg skal ha det bra. I gár spiste vi suppe og sá film, og jeg sovnet som vanlig pá sofaen. Jeg fóler meg veldig hjemme her og det er godt.

Torsdag spiste jeg lunsj med en annen kamerat som deltok i utveksling med Fredskorpset for noen ár siden og bodde et ár i Norge. Han jobber i CUC, en organisasjon som kjemper for jordrettigheter og rettferdighet. Dette er en av de store sakene i Guatemala, der sá mye jord har blitt tatt fra befolkningen, og da fórst og fremst urbefolkningen, av rike jordeiere eller multinasjonale selskaper. Vi snakket en del om situasjonen i landet og om hvordan regjeringen reagerer uforholdsmessig sterkt pá folkelige protester. Til tross for at den návaerende presidenten, Alvaro Colom, har et godt "image" utad og naermest blir fremstilt som sosialist av enkelte, har ikke situasjonen blitt bedre etter at han tok over. Til tross for at de kan forvente ti dels voldsomme reaksjoner, fortsetter de likevel á organisere seg og kjempe for sine rettigheter. Mandag 30. juni er militaerets dag her, nasjonal fridag med parade og det hele. Mange som nettopp er i opposisjon til militaeret og den makten de fortsatt har her i landet, bruker dagen til demonstrasjoner. Jeg háper virkelig det ikke blir noen voldelige sammenstót.

I gár hadde vi en rolig dag. Juan har fri fra jobben hver fredag for á jobbe med fagforeningen, sá jeg har vaert med pá móter med dem báde forrige fredag og i gár. Mótene avrundes med en lang lunsj, og i gár dro vi videre til et cevicheria. Ceviche er en slags suppe av skalldyr, som serveres kald. Det ble ogsá tid til en tur innom baren til en av mine gamle venner her, alltid hyggelig á treffe folk igjen!

Lórdagen er sá langt veldig stille og rolig, men sá er ikke klokken ti en gang. Hvem vet hva dagen bringer...

Pá gamle trakter

De fórste gangene jeg var i Guatemala, og det áret jeg bodde her, bodde jeg i zona 1, som er sentrum av byen. Til mange andre utlendingers store forbauselse, fordi det ikke regnes som sá veldig trygt, men jeg har aldri hatt noen problemer der. En má bare ta vanlige forholdsregler, som ellers.

I dag har jeg spist lunsj pá en restaurant vi gikk veldig ofte da jeg jobbet med PBI, La Granada. Den er kjempefin, med en nydelig patio full av blomster og traer. Jeg mótte en av mine tidligere kolleger der, som har kommet tilbake og blant annet jobber med denne siden. Vi skravlet om livet og hva vi driver med som en gjór nár en treffer gamle kjente, og sá sá vi plutselig flere kjente fjes! PBIs Guatemalaprosjekt har komitémóte denne uken, det vil si at representanter fra Europa og Nord-Amerika er i landet for á diskutere de store linjene i prosjektet sammen med teamet i felt. Sá der var plutselig en tidligere kollega av oss og andre kjente. Stor stas.

Etter lunsjen tuslet jeg litt rundt og mimret. Gatene her omkring kjenner jeg godt, selv om jeg en gang i blant ikke husker helt nóyaktig finner jeg fort frem. Etter litt vandring gikk jeg inn pá en koselig kafé som dessuten er kultursenter og selger rettferdig kaffe. Der satt jeg med boken min og slappet av, finfint. Sá gikk jeg til parken og kjópte bród og kjeks pá et annet av favorittstedene mine, en vegetarrestaurant som ogsá selger bakervarer. Parken )som er mest en plass med litt grónt pá foran presidentpalasset) er forandret siden sist jeg var her. Fór kjórte busser og biler rundt der, men ná er gatene rundt stengt av. I det hele tatt er det mindre trafikk i sentrum enn fór, blant annet fordi en har lagt om bussystemet sá faerre busser kommer inn til sentrum. Ganske behagelig!

Det er merkelig á gá rundt i disse gatene. Pá en side er det som om jeg aldri har vaert borte, alt er nesten likt som da jeg bodde her og gikk og handlet pá markedet, gikk i butikker eller var innom kaféer med venner. Pá den andre siden merker jeg at jeg ikke har vaert her nár jeg snakker med folk. Uansett hvor mye en vil fólge med, skjer det masse her som jeg ikke fár med meg. Nye organisasjoner, konflikter, seminarer, mennesker jeg ikke kjenner.. Det er uansett godt, og bittelitt vemodig á vaere her igjen og vite at det kun er for veldig kort tid. Det vil nok alltid vaere noe her som drar meg tilbake, om ikke annet sá pá ferier i fremtiden ogsá.

For óyeblikket venter jeg pá telefon, som sá ofte her. Punktlighet er altsà ikke det mest fremtredende trekket ved folk her i landet, men jeg er sápass vant til det at jeg har med en bok nesten overalt. Hvis jeg ikke hórer noe ná snart, má jeg rett og slett bare finne en kafé til!

Husmoderlig mandag

Planene for gársdagen ble noe endret (ikke sá overraskende her i landet), sá i stedet for á dra noe sted hadde jeg rett og slett en rolig dag "hjemme". Det var egentlig veldig deilig, etter en helg med mye aktivitet og folk rundt meg nesten hele dógnet. Jeg er absolutt sosial, men av og til er det godt á vaere litt aleine ogsá. Diego var hjemme, men han sitter stort sett og leser fag hele dagen, sá det er bare hyggelig nár han stikker nesen ut og vi kan prate litt!

Siden jeg uunngáelig vákner nár Juan og Giovanni romsterer rundt i stuen fra sekstiden og utover, er jeg stort sett oppe halv sju-sju. Hóres ille ut nár en er pá ferie, men sá legger jeg meg tidlig ogsá. Dessuten kan jeg jo ta meg en lur utpá dagen. I gár ble det endelig tid til en yogaókt, som det har vaert for fá av, og en avslappet frokost med litt amerikanske serier pá tv - og jommen ble det en hóneblund etterhvert ogsá.

Ved lunsjtider dro jeg pá det lokale markedet. Dessverre har jeg blitt anbefalt á ikke ta med kamera dit for sikkerhets skyld, selv om det virker veldig trygt, sá jeg har ingen bilder derfra. Markedet ligger i en stor hall i to etasjer. Med det samme en kommer inn, til hóyre, ligger flere smá spisesteder. Det er naermest smá boder, med stoler utenfor sá en kan sitte og spise ved disken. De ulike tilbyr en rekke forskjellige retter, og det er bare á sette seg ned og velge hva en vil spise. Jeg valgte et sted med ledig plaststol som sá bra ut, og fikk oppramset mulighetene av en sót liten jente. Kylling i estofado (en slags tomatsaus) hórtes bra ut, sá det valgte jeg. Fórst fikk jeg servert en refresco, som rett og slett er saft, deretter kom maten fort pá bordet. Kyllingen med herlig saus, ris, en potet og tortillas (Guatemala er ikke et land for anti-karbohydratmennesker!) samt en herlig chile (sterk tomatsaus med koriander og chili bl.a.) Det smakte utrolig godt, og jeg koste meg med á fólge med pá livet rundt boden. Hele máltidet kostet den nette sum av 13 quetzaler, som er noe sánt som 9-10 kroner.

Neste stopp var grónnsaksbodene. Det er et vell av dem, og de har det meste en kan tenke seg. Det hele er kunrstferdig lagt opp sá det lyser av ródt, grónt, gult og oransje. Jeg kom ut med poteter, paprika, várlók, frisk koriander og lime. Ellers har markedet en del hvor det selges kjótt i ulike varianter - der var vi pá sóndag og kjópte chorizo og longaniza (pólser), og en del for klaer og hàndverk som jeg ikke har vaert i enda. Overalt er det folk og lyder og lukter og inntrykk som er vanskelig á formidle. Jeg kunne brukt masse tid pá á bare gá rundt og kikke. I gár ble jeg nok kikket pá like mye som jeg kikket selv, det er ikke veldig mange utlendinger i det omrádet jeg bor! Men det var pá den nysgjerrige, men ikke ubehagelige máten, og da er det helt greit. Jeg er jo rar her!

Etter en liten tur hjemom og litt avslapping pá sofaen med boken min satte jeg kursen mot et kjópesenter ganske naert huset pá jakt etter fisk og ymse annet. Planen var á lage laks til gutta, men det selges bare pá noen fá store supermarked, og jeg var litt usikker pá om jeg klarte á finne veien til et av dem. I stedet ble det en hvit fisk som jeg jommen ikke vet hva er, visstnok snapper pá engelsk, samt en masse andre ting. Heldigvis var jeg ferdig akkurat sánn at Juan kunne hente meg, for bussene i firetiden er temmelig stappfulle og det er for langt á gá.

Ettermiddagen og tidlig kveld brukte jeg til litt oppvask og rydding - jeg bor jo trossalt gratis her og blir kjórt rundt og hentet og passet pá pá alle máter, sá skulle bare mangle, og til á skravle litt med de hyggelige guttene jeg bor hos. Middagen ble sein, men det blir den som regel siden en eller alle kommer seint hjem fra forelesninger pá kvelden. Foliebakt fisk med poteter, agurksalat og rómme falt i smak - se matblogg for "oppskrift". Sá var det boklesing til jeg sovnet i sofaen og fant ut at det var bedre á kóye. En fin dag, selv uten masse action!

I dag skal jeg til byen og blant annet spise lunsj med en tidligere kollega i PBI pá en av de koselige restaurantene i naerheten av der vi bodde da vi jobbet. Det blir bra!

Spania - Italia og grillmat

I dag har vi vaert og sett fotballkamp. Jeg hadde ikke trodd at EM var sá interessant her borte, men der tok jeg feil. De fólger med som bare det, sá jeg har fátt med meg like mye eller mer av EM her som jeg ville fátt hjemme. I dag var vi invitert til sjefen til Giovanni, alle hadde med litt forskjellig av mat og drikke og det ble grillet kjótt og pólser som vi spiste med bónner, guacamole, tortillas og en kjempegod tomatsaus som de lager her. Det var god stemning, og de fleste heiet pá Spania, sá da var vi fornóyde etterpá ogsá. Her er noen av gutta:

Maricahis og piñata

En av de mange tingene som jeg setter stor pris pá hos folk her, er gjestfriheten. Nàr noen har en fest eller en middag inviterer de gjerne báde familien, venner og venners venner. I dag var vi med Giovanni, en av de tre jeg bor hos, pá bursdagslunsjen til moren til en venninne. Festen var i hagen, med ballonger og det hele.



Etter vi hadde spist, kom det plutselig mariachis for á synge for bursdagsbarnet. Jeg har aldri sett mariachis live, sá det var góy! De tok i mot ónsker, og alle sang med. Skikkelig stemning!

Seinere var det tid for piñata. En piñata er en pappmasjefigur dekorert med fjaer og maling, med snop inni. Den blir hengt opp, og de som skal slá pá dem fár bind for óynene. Mens de slár, blir piñataen flyttet litt rundt for á forvirre. Nàr det blir slàtt hull pá den, er det om á gjóre á kaste seg pá bakken for á fá tak i godtene som faller ut.

Det ble en kjempefin ettermiddag! Her er jeg og Giovanny:
Ná er det landskamp mellom Guatemala og Santa Lucia!

Tilbake i hovedstaden

Det ble et fint dógn i Antigua. Tirsdagskvelden ble avsluttet med bok og Corona pá Mono Loco (veldig turistaktig "hangout", men fint og rolig utenom helgene), fór jeg tuslet til Frida´s, som er en meksikansk restaurant med farger og bilder i Frida Kahlos ánd. Da jeg skulle gá hjem, ble det nesten en lópetur i stedet. Det regnet nemlig masse, sà det var bare á komme seg hjemover! Siden jeg ikke gikk med klokke, oppdaget jeg fórst etterpá at klokken bare var ti over átte... Jaja, jeg la meg med boken og tok livet med ro - og próvde á la vaere á kló pá myggstikk... Hotellet jeg hadde valgt var veldig fint, men det som ikke slo meg var at det ligger rett over en bar... Ikke sá veldig fredelig, men jeg klarer stort sett á sove overalt.

Onsdag inntok jeg frokosten som var inkludert i hotellprisen pá en liten fortauskafé, kontintental frokost - det er i grunnen ikke rare greiene, gitt. Toast, syltetóy, juice og kaffe. Men det gjorde nytten! Tok meg en liten runde pá markedet etter frokost, og fant en fin veske. Tuslet rundt i gatene og kikket pà litt forskjellig, deilig à ikke màtte noe spesielt. Siden jeg hadde litt lite klaer med meg, kjópte jeg litt nytt ogsá (alltid en unnskyldning...). Sá tillot jeg meg en liten luksus som jeg aldri gjór hjemme: manikyr! Deilig, og ikke spesielt dyt. Litt luksus má en kunne unne seg! Etter utsjekking ble det thailunsj, litt skuffende men grei nok, og sà humpet jeg avgárde med bussen til hovedstaden.

Jeg fár meg aldri helt til á ta frem kameraet pá disse bussene, men jeg má fá gjort det en dag. De er tidligere skolebusser fra USA eller Canada, malt i forskjellige farger og ofte med en velsignelse fra Gud eller lignende skrevet pà veggen helt foran. Det kan sikkert komme godt med for de som tror pá sánt, for veiene er ikke alltid like flotte... En bór ikke vaere redd for litt svinger og humper! Tror jeg er kurert for min tidligere tendens til bilsyke for lengst...

Akkurat da jeg skulle av bussen, begynte det á regne noe enormt. Naturlig nok har jeg ikke med meg regntóy, men heldigvis har min lure HiO-sekk (reklame, reklame) regntrekk, sá tingene mine holdt seg tórre. Jeg varmet meg inne pá et av de store kjópesentrene utenfor byen. Disse er et eksempel pá de enorme kontrastene her, svaere, amerikansklignende "malls" med alle mulige butikker, kino og underholdningstilbud. Ikke langt unna er det langt fra sá glamoróst. I gár ble for eksempel et hus i et mindre rikt omráde ódelagt av regn og flere mennesker var sperret inne i ruinene. Da fár en satt ting i perspektiv og er ikke sà bekymret for váte fótter...

Juan mótte meg der og vi hang litt rundt fór vi hentet de to andre som bor her rundt omkring i byen. Det tok sin tid, sá da vi endelig var fremme smakte det veldig godt med bónner, ris og tortilla!

I dag har jeg en rolig dag "hjemme" enn sá lenge, greit siden jeg har vaert pá farten hver dag siden jeg kom hit. Det er góy á reise, men fint á slappe av ogsá. Snart skal jeg pá markedet!

Hvorfor i alle dager...

... snakker folk fra USA sá utrolig hóyt? Til og med midt pá natten? Jeg bare lurer...

I Antigua

Jeg er fremme i Antigua, etter en nydelig kjóretur. Jeg pleier alltid á reise med vanlige busser her til lands, siden det er billigere og stort sett helt ufarlig sá lenge en tar visse forholdsregler. Men siden jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle komme meg fra Monterrico til Antigua, valgte jeg á betale meg fra det hele. For snaue 90 kroner fikk jeg en flott tur i forsetet pá minibussen, der jeg smápratet med sjáfóren (som virket fornóyd med á ha noen á snakke med) og nót utsikten.

Vi kjórte en annen vei enn den jeg er vant til, via Puerto Viejo og deretter over en liten bro til Iztapa, og deretter langs en finfin motorvei til Antigua. Passerte ogsá Ciudad Vieja, som var landets andre hovedstad etter at Antigua ble ódelagt og har Guatemalas eldste kategdral. Fórste delen av turen var ekstra fin, med masse flotte grónne omràde, blomster og frodige marker. Og det má innrómmes: det var noe mer komfortabelt enn vanlige busser...

Vel fremme fant jeg fram til et av hotellene jeg hadde sett i guideboken. Nár jeg reiser aleine som ná próver jeg á finne hoteller som virker sikre, og som ligger naert sentrum eller i hvert fall andre spisesteder. I Monterrico var ikke det sà lett, sà der spiste jeg pá hotellet og la meg enormt tidlig. Her har jeg derimot funnet et hotell rett ved parken, med port som làses og vakter hele dógnet. Kjempefint lite rom, med varmt vann i dusjen (det er ingen selvfólge) og en felles veranda med utsikt mot vulkanene. Har kjópt bukse for à skjule alle moskitobittene pà leggene (jeg er allergisk og de ser IKKE bra ut), soyalatte og ny bok siden forrige er lest ut. Er snart klar for en snartur innom hotellet, og sá er det bare á velge hvilken verdensdel jeg vil ha mat fra. Jeg tror muligens det blir thai...

I Monterrico spiste jeg forresten deilig, deilig fisk. Det er tingen à spise der, som oftest grillet og med ris eller pommes frites som tilbehór.

Det er fint á vaere her, men det var fint i Monterrico ogsá. Bólgene som vugget meg i sóvn, hyggelige smilende folk, lukten av hav, unger som lekte pá en blanding av engelsk, fransk og spansk, eksentrisk mann i 70-árene med lendeklede (oh yes) og masse, masse sol. Det er deilig á kunne oppleve sá mye forskjellig pá sá kort tid!

Til Antigua

Om litt under en time setter jeg meg i en shuttle (minibuss) til Antigua. Det er en nydelig by preget av kolonistil, gjenoppbygget etter flere jordskjelv. Antigua var den fórste byen jeg tilbrakte noe saerlig tid i her i landet, da jeg gikk pá sprákkurs en uke i 2002. Siden har jeg vaert der en del ganger, ofte nár jeg trengte en pause fra hovedstaden. Jeg trives, i motsetning til mange utlendinger, utmerket i Guatemala by, men av og til blir det bare for mye stóv, stóy og folk der. I Antigua er det roligere, penere, og du kan fá det aller meste av mat og gode kaffevarianter.

Jeg har et litt ambivalent forhold til byen. For selv om den er fin og har mange muligheter, er den liksom litt for... striglet. Og full av amerikanere. Kontrasten mellom de fine bygningene der og alt det slitte i hovedstaden blir litt for stor, og minner meg om hvor enorme forskjellene er her til lands. Men for en dag eller to, etter svette dager med sand og moskitobitt over det hele... skal det bli deilig.

Parken i Antigua

Litt pingle

Jeg hadde tenkt á dra pá tur og se pá fugler og skilpadder. Jeg var váken (relativt sett) da klokken ringte og kledde til og med pá meg. Men jeg feiget ut. Det var mórkt ute, jeg mátte gá et lite stykke, det er mange hunder her... Jeg pinglet og la meg under lakenet igjen og sov lenger enn noen dag tidligere. Ganske deilig egentlig, saerlig etter at torden og lyn og bittesmá regndráper gjorde det vanskelig á sove i gár kveld. Det er vel bare á innse at en blir mer pysete med árene...

Vamos a la playa :)

Sá var jeg pá stranden. Eller ved, akkurat ná hvor jeg sitter og svetter pá en av byens to internettsteder. Koselige meldinger pá blogg og mail, takk for det.

Turen nedover gikk fint og ble stadig varmere. Jeg hadde nesten glemt hvor varmt det er her nede! Byttet buss en gang og kom endelig frem til fergestedet hvor jeg kunne nyte en forfriskende tur pá vannet i lancha (lang motorbát) fór jeg var fremme i Monterico og trasket inn til byen. Med unntak av den vanlige hóye musikken var det veldig rolig, helgetrafikken var i ferd med á ebbe ut og i uken er det ikke sá mye folk her. Passer meg fint. Etter lunsj fant jeg frem til et hotell jeg har bodd pá fór, da vi var pá utflukt med teamet i 2004. Det er i overkant dyrt, men sikkert og greit og har en egen restaurant samt - og dette er en stor fordel - smá bassenger spredt rundt ved de ulike hyttene rommene ligger i. Havet her er nemlig temmelig skummelt med understrómmer etc., sá der velger jeg á styre unna. Men flott er det:

Halve poenget med á dra hit var jo á finne roen (andre halvdel var á gi mine verter litt studiero siden de er midt i eksamenstiden), sá jeg gjór alt jeg kan for á gjóre minst mulig! Litt av en omstilling etter travle jobbuker, men det kommer seg. I gár ble det litt avslapping i solen og en dukkert i bassenget, middagshvil, middag pá hotellet og en ekstremt tidlig kveld. Sá langt i dag har jeg startet dagen med et bad, fulgt av en lang frokost med masse god frukt, en herlig licuado (smoothieaktig men uten melk) og masse kaffe, en god bok og avisen. Det er deilig á slippe á leve helt etter klokken!

Ná er det pá tide med ny dukkert i bassenget "mitt", tror jeg nok.

Rolig lórdag

Det var deilig á sove noen timer i en seng! Dessverre ble det ikke sá mange, for med 8 timers tidsforskjell váknet jeg allerede i sekstiden. Knep igjen óynene noen timer til fór jeg sto opp. Formiddagen ble tilbrakt med en tur til naermeste supermarked (som har soyamelk, hurra), sein frokost (mmm, tortillas!), litt tv og lesing mens Juan forberedte eksamen. Her er den flinke student:
Noen timer seinere satte vi oss i bilen og kjórte til Tecpan, som ligger halvannen times tid fra hovestaden. Her spiste vi sein lunsj/middag pá en koselig restaurant med en nydelig hage.




Her er jeg og Juan pá en liten tur i hagen fór maten: suppe, kjótt, ris, salat, avokado og bónner - og selvsagt tortillas. Mer kjótt enn jeg spiser pá en máned, men godt var det! I bilen hjem fikk jeg meg en lur, siden klokken var to om natten norsk tid var jeg naturlig nok litt gáen. Ná er det kamp mellom Guatemala og Santa Lucia pá tv, og Guate vinner!


I morgen setter jeg kursen mot havet, naermere bestemt Monterrico. Der har jeg vaert noen ganger fór, sà det blir bra á komme tilbake. "Programmet" blir strand, bading, lesing, avslapping... rett og slett nedgiring. Det blir deilig!

Problemfri reise - kryss i taket!

Jeg har reist noen ganger til Guatemala ná. Pá samtlige turer har det skjedd noe uforutsett: flyet har vaert forsinket. Jeg har ikke hatt bekreftet billett til ett av flyene. Bagasjen har ikke kommet fram, eller noe har blitt stjálet fra den. Jeg har betalt overvekt. Sá da jeg dro til Gardermoen i gár var jeg egentlig forberedt pá litt tróbbel. Men sá gikk det alldeles glatt!



Oslo - Amsterdam var fórste etappe, en halvannen times tur. Schiphol har jeg vaert pá fór, sá der var det greit á finne veien til neste avgang et par timer seinere, til Panama. Dette var den lengste turen, pá 10 timer og 40 minutter. Det er ganske lenge, sá jeg passet pá á fólge gode flyrád om á bevege meg mye og drikke masse vann. I lópet av flyturen fikk vi to máltider, og det tror jeg var den beste flymaten jeg har fátt! For á unngá en del av det jeg ikke táler hadde jeg bestilt "Asian Vegetarian", og fikk dermed to deilige indiske máltider som nok ikke var heeeelt melkefrie, men det gikk fint.


I Panama var det en stund á vente, som jeg tilbrakte med á gá frem og tilbake og se litt i butikker. Mest for á holde meg váken, for pá det tidspunktet var klokken naermere to pá natten. Etter en uke med lite sóvn og en lang dag pá tur var jeg temmelig gáen. Siste flytur var pá to timer, og da sov jeg det meste av tiden. Og sá var jeg der! Bagasjen kom frem, og jeg kunne gá ut av den splitter nye terminalen og móte Juan og Giovanni som kom for á hene meg. Deilig á vaere fremme!
Flyet mitt fra Amsterdam til Panama, med det klingende navnet Ingrid Bergmann :)

Pakket og klart!

Etter en hektisk, men hyggelig uke med mange sosiale arrangementer og lite søvn er jeg omsider nesten helt klar for tur. Fortsatt gjenstår noen siste småting og litt oppvask, men sånn er det jo alltid når jeg skal noe sted... Sove kan jeg gjøre på flyet! Takket være søte små flasker og kompakte løsninger ser det ut til at jeg får det hele innenfor 20-kilosgrensen, så får heller noen ting bli igjen i Guatemala så jeg får med meg litt gaver og ting tilbake...

Det føles fortsatt ikke helt virkelig at jeg faktisk reiser i morgen, så jeg regner med det går opp for meg på et eller annet tidspunkt i morgen. Jeg gleder meg i hvert fall vilt til å komme ut av flyplassen og være der igjen, endelig!

20 kilo...

... er alt jeg får ha med av bagasje på turen. Det er ikke spesielt mye for tre ukers ferie! Tidligere har jeg flydd via USA, og da får en ha med mye mer. Ser ut til at jeg må pakke litt disiplinert...

Stormskritt!

Seks dager igjen, og jeg har såvidt begynt på pakkingen. Uvant tidlig for meg, som stort sett kaster ting i kofferten kvelden før avreise. Siden uken er full av hyggelige begivenheter, fant jeg ut at det var like greit å begynne å tenke på det, i det minste... Nå er utfordringen å ikke ta med seg for mye!

I går fikk kameraet testet seg på Bestemorstranda (Ingierstrand) her i Oslo, der jeg var på tur med to av jobbvenninnene. Knallblå himmel og ditto hav, strålende sol, varme, godt selskap og grill - en herlig avslutning på jobbuken. Sånn så det ut da vi kom:



Da vi dro, var solen på vei ned og det så sånn ut:



Ikke så helt ille i Oslo heller når det er sånt vær..

Feriebildene sikret

Jeg har vært uten fungerende kamera en stund nå - dvs, fungerende digitalkamera. Det gode gamle Canon EOSet mitt ligger pent i vesken sin, men det er nå så kjekt med digitale bilder. Dessuten er det litt stort til å være med på tur, og roper turist lang vei. Med feriepengene like om hjørnet og skattepengene hakk i hel, har jeg derfor gått til innkjøp av denne lekre saken:

Innkjøp

Det er ikke så veldig mye jeg trenger å handle inn til turen, i og med at en får tak i det aller meste i Guatemala. Noen praktiske innkjøp blir det likevel, samt litt sommerklær og annet "smårusk". Hadde en runde på mandag, som resulterte i bikini, to kjoler, og disse to praktiske sakene:

Låsen er riktignok ikke rosa (hadde i grunnen vært kult), men til gjengjeld er den tillatt for bruk i USA og andre litt terrorhysteriske land. Det finnes nemlig universalnøkler som gjør at sikkerhetsfolk kan åpne låsen uten å ødelegge den. Nå skal jeg ikke via USA denne gangen, heldigvis*, men når jeg først trengte ny lås fant jeg ut at det var lurt å ha en sånn. Det ligger jo forhåpentligvis mange turer i min fremtid både hit og dit...


* Jeg har ikke noe mot å lande i USA i seg selv, men det innebærer laaaaange køer for å få et 90 dagers visum enda en bare skal være der i fire timer og ikke forlate flyplassen. Dessuten har jeg møtt litt for mange arrogante vakter som lurer på "Why do you want to visit the United States?" og ser på meg som en galning når de hører hvor jeg skal ("But that is VERY dangerous"). Dessuten har USA en stygg, stygg rolle i Guatemalas historie, men det kan en nesten ikke klandre disse vaktene for..

Reisefeber!!!

Solen skinner utenfor vinduet, og det er kun 10 små dager til avreise. Ingen av delene er særlig befordrende for arbeidslysten, og så jeg som har hundre ting som bør gjøres før jeg drar... Men deilig er det, både sol og tanken på at jeg snart skal reise avgårde! I dag skal jeg en liten runde for å kjøpe sommerklær og ny bikini (urgh), for selv om det på yr ser ut som om det regner hele tiden i regnsesongen, er det faktisk bare noen timer om dagen. Jeg får heller ikke temperaturene til å stemme med mine erfaringer, så jeg velger å være optimist som vanlig og gleder meg til late dager med gamle (og nye?) venner. Hurra!