Time to say.... ¡hasta pronto!

Det naermer seg ubónnhórlig hjemreise. Det blir fint á komme hjem, selvsagt, men akkurat ná er det mest trist á dra. Jeg hater avskjeder, og det er alltid verre nár en ikke aner nár en kommer til á ses igjen. Sá jeg har hatt mange klumper i halsen de siste dagene, og ditto tárer i óynene. Det er nesten like greit at ingen skal fólge meg til flyplassen i dag, flyplassavskjeder er tunge saker!
I morges var det Giovanny jeg mátte si hadet til, og det var ogsá trist siden vi har blitt gode venner i lópet av disse ukene. Jeg er trist, men takknemlig. Gamle og nye venner har gjort dette til nok et uforglemmelig opphold i Guatemala, og jeg er helt sikker pá at det ikke blir det siste.


Giovanny og datteren "hjemme" i huset

Bárd, Claudia og Juan pá Cien Puertas

Bárd, Juan og Gabo pá La Playa


Jeg og Juan pá Cien Puertas

Tilbake i by´n

Resten av oppholdet i San Marcos var like herlig som starten. Jeg spiste en bedre lunsj pá restauranten Sol y Tul (nok en bra anbefaling fra Giovanny!) - kyllingcyrry som smakte herlig -med utsikt mot innsjóen... Sá tuslet jeg bort til San Marcos Holistic Centre, som blant annet tilbyr massasje av ulike slag. "Min" massór Katherine var kjempehyggelig og behagelig, og brukte tid pá á spórre om hvilken type massasje jeg ville ha, om det var spesielle punkter som var viktige, etc. Deretter fulgte halvannen times massasje av (nesten) hele kroppen med deilig duftende aromaterapioljer. Det var ubeskrivelig herlig, og akkurat hva jeg trengte. Var naermest salig da jeg kom ut derfra!

Restauranten Sol y Tul(fra www.guate360.com)
Resten av dagen tuslet jeg rundt, leste boken min og tok livet med ro. Da jeg bestemte meg for á gá og spise i halv syv-tiden, stótte jeg pá en amerikansk jente jeg snakket litt med dagen fór, Rene, og en nederlandsk dame som het Anita. Vi bestemte oss for á gá til restauranten sammen (hotellrestauranten), og der ble vi sittende i flere timer og skravle over god mat og litt vin. Veldig koselig! Da vi trakk oss tilbake i titiden fóltes det skikkelig seint - dagene begynner tidligere og slutter seinere pá landsbygda. Restaranten pá hotellet (fra www.paco-real.com)

For á unngá allergisjokket fra natten fór próvde jeg meg pá á sove i sengen i "underetasjen" i natt, og det funket fint. Sov som en stein til rett fór alarmen gikk av, slumret litt og kom meg avgárde til dagens yogatime. Instruktóren i dag var jommen samme dame som massóren i gár! Nok en behagelig og energigivende time, som jeg tror gjór godt fór den lange reisen jeg skal ut pá i morgen.

Frokosten i dag ble inntatt pá nabohotellet - mitt hadde ikke frokost. Havregrót med bananer, kanel, rosiner og honning var kjempegodt! En licuado av honningmelon og kaffe var heller ikke dumt. Omgivelsene var ogsá idylliske, som ellers i San Marcos. Deretter var det bare á pakke sakene og komme seg avgárde, for á vaere sikker pá á vaere fremme i byen fór det ble mórkt. Det er tross alt tryggest. Det er to máter á komme seg til og fra San Marcos pá - bát fra/til Panajachel og buss til Guatemala city, eller med tuc-tuc (liten taxi) til San Pablo og buss derfra. Jeg valgte bát begge veiene, for innsjóen er sá vakker at den bare má oppleves, og i dag var det i tillegg strálende sol. Vegetasjonen i dette omrádet er utrolig flott - knall grónne farger, masse blomster - og det hele er omkranset av fjell og vulkaner. Savnet kameraet mitt!

Utsikt over Lago Atitlán fra San Marcos (fra www.guate360.com)

Jeg var heldig og fant en buss med en gang, sá etter fire timers tid kunne jeg endelig gá av bussen og lópe inn pá naermeste kjópesenter for á gá pá do, kjópe lunsj og drikke MASSE vann.

I morgen er det ubónnhórlig slutt pá verien, da setter jeg meg pá flyet med nyinnkjópt Isabel Allendebok. Jeg skal ikke dvele ved det akkurat ná, men heller kose meg siste kvelden her "hjemme" sammen med gutta etterhvert som de kommer hjem. Fár se om jeg fár med meg alt jeg vil hjem til Norge...

Sauna og morgenyoga

I gár tok jeg sauna, eller temazcal som det heter her omkring i en slags steinhytte med glass sá jeg fikk inn dagslys og kunne hóre regnet dryppe pá taket. Det duftet av lavendel og var sá avslappende at jeg nesten sovnet. Deretter var det tid for en varm dusj (fórste pá to uker med varmt vann, det har vi ikke "hjemme"), pá med varme klaer og litt lesing pá den fine lille verandaen min. Middagen inntok jeg pá hotellet - det er temmelig mórkt her om kveldene, og selv om det virker veldig trygt er ikke tanken pá á vandre rundt sá fristende - mest fordi det er mange hunder her... Har jo litt hundeskrekk som kjent. Deilig fisk med masse grónnsaker, ris og poteter og et par glass vin gjorde godt. Restauranten er koselig med ápen ild i peisen og stearinlys, sá der gár det fint an á sitte noen timer med boken sin.

I natt sov jeg under skrátaket og váknet til fuglesang. Det vil si, jeg váknet i lópet av natten ogsá, fordi jeg var veldig snufsete og varm. Kanskje saunaen lóste opp i noe? Etter en stund sovnet jeg heldigvis igjen og váknet av meg selv tre kvarter fór yogaen begynte (alarmen pá mobilen "min" er noe ustabil). Fikk pá meg klaerne og kom meg ned til Las Pirámidas for halvannen times hatha yoga. Roligere yogaform enn jeg er vant til, men det var fint. Timen foregikk inne i en pyramide av tre, og under noen av óvelsene kunne vi se opp mot lyset óverst i pyramiden. Ny opplevelse!

Ná har jeg noen timer uplanlagt tid fór jeg skal sjekke ut en restaurant jeg har blitt anbefalt og sá tusle til massasjetimen min. Har faktisk ikke fátt massasje sánn proft fór, med unntak av en 15 minutters pá Vestkantbadet for mange ár siden, sá det blir spennende. Halvannen time med aromaterapi! Regner med á vaere svaert sá uthvilt nár jeg kommer "hjem" til Guatemala City i morgen.

I himmelen!

Jeg tror jeg er pá et av de fineste stedene jeg har sett noensinne. San Marcos er nydelig! Etter en humpete busstur pá tre timers tid (skjónner ná hvorfor jeg hadde problemer med rygg og nakke da jeg bodde her...) kom jeg frem til Panajachel og fant frem til kaien der bátene gár fra. Turen med bát tok en snau time, og vi var innom flere steder pá veien, blant annet Jaibalito der báde min gode venninne Birthe og min kjaere sóster og svoger Edle og Lars har vaert.

Da vi endelig kom til San Marcos, gikk jeg opp en lang smal vei og fant lett frem til hotellet Giovanny hadde anbefalt meg. Jeg ble vist et par rom, og sá... viste han meg en bungalow som heter "Luna de miel", som betyr bryllupssuite. Jeg medgir at jeg ikke trenger en bungalow med to etasjer og en seng under skrátak med nydelig utsikt, men herregud! Den er helt nydelig. Og koster det samme som to av rommene jeg sá, snaue 70-80 kroner per natt. Sá det ble den. Og jeg gleder meg allerede til á legge meg! Utenfor dóren har jeg fine stoler og et bord sá jeg kan sitte og lese, og alt er i tre og kjempefint.
Mi casa (fra www.paco-real.com)
Etter en god lunsj med grovt bród (!) tok jeg en runde rundt i landsbyen, som ikke er spesielt stor. Jeg vet ná hvor jeg skal pá yoga klokken syv i morgen tidlig (jepp, syv) og hvor jeg vurderer á bestille massasje med aromaterapi seinere pá dagen... Det er nemlig fullt av "alternative" muligheter her; massasje, yoga, meditasjon, reiki... Ná skal jeg jakte pá antimyggmiddel og vann, og klokken fem skal jeg próve saunaen pá hotellet. Giovanny er herved min helt som anbefalte meg dette stedet, og jeg skjónner hvorfor han ónsker seg hus her!

Jeg har ett lite problem. Nei, et stort problem. Batteriet pá kameraet er gáent. Og jeg har ikke reservebatteriet her. Eller lader. Argh. Men jeg bevarer bilder i hodet og lover mest mulig malende beskrivelser. Ná skal jeg ut og nyte!!!

Endring i planene - eller det á ikke ha en

Det er noen ting jeg ikke liker fullt sá godt i dette landet som andre. Det som er vanskeligst á forholde seg til er at en del guatemaltekere har en tendens til á lage avtaler som aldri blir noe av. "Te llamo mañana" - jeg ringer deg i morgen - er en standardfrase, men ofte skjer det ikke. Jeg er heldig med de naermeste vennene mine, de er til á stole pá og kommer nár de sier at de skal - i hvert fall nesten. Dessverre er ikke alle like gode til det der, sá i stedet for á flytte til et annet hus i gár ble det til at jeg blir her resten av ferien i stedet. Dvs, jeg har base her i hvert fall. Gutta har ingenting mot at jeg blir selv om Juan har reist, og her fóler jeg meg trygg og velkommen. Det er tross alt viktigst.

I dag ringte jeg Bárd, en ny norsk venn jeg traff via Juan, og vi spiste lunsj pá en italiensk restaurant i sone 10, som er blant de mer "snobbete" sonene. Jeg er ikke kjempebegeistret for á tilbringe mye tid der, men av og til er det en grei avveksling, og maten der er herlig. Etter lunsj gikk jeg til et kjópesenter rett i naerheten og shoppet litt, rett og slett. Sko, klaer og nye lópesko siden jeg har tenkt á gjenoppta den gode vanen jeg startet med fór jeg dro pá ferie - jogging. Báde klaer og sko er billigere her, sá det lónner seg absolutt. Sá lenge det er plass i kofferten... Etter det var klokken fortsatt bare tre, og siden jeg brukte hele dagen i gár pá á sitte hjemme og vente pá telefon (don´t get me started) hadde jeg lyst til á gjóre noe annet. Sá da kjópte jeg meg rett og slett en kinobilett og sá "Made of honour". Ikke noen enorm kinoopplevelse kanskje, men sót og romantisk film - og nár Mc Dreamy (Patrick Dempsey) er med kan det jo ikke bli alt for ille...

Ná er jeg tilbake i huset og skal lage middag etterhvert. Det er en rolig og behagelig stemning her, sá jeg er glad for á vaere her fortsatt. Likevel blir dagene litt lange nár den ene avtalen etter den andre ikke blir noe av, sá jeg har gátt tilbake til en av de opprinnelige planene for ferien: yoga. I morgen tidlig drar jeg til San Marcos La Laguna og blir der til torsdag. Planen er mest mulig yoga, avslapping, fantastisk natur og god mat. Kommer tilbake torsdag ettermiddag sá jeg har god tid fór avreise pá fredag. Rapport fólger!

Moralen med det hele er kanskje at selv om ting ikke blir som en hadde tenkt, kan det plutselig skje noe annet som gjór at alt blir mer interessant enn det var opprinnelig. Sá selv om jeg har revet meg i háret (ikke bokstavelig talt) en del de siste dagene, tror jeg dette blir bra. Rapport fólger etterhvert!

Avskjeder...

... er aldri noe góy. Jeg er temmelig sentimental av meg og kan finne pá á gráte for ganske smá ting, men i dag var det ekstra trist. Juan drar til Mexico med fagforeningen i dag, og kommer ikke hjem fór jeg har reist. Vi aner ikke nár vi kommer til á ses igjen, sá jeg har en stor klump i halsen og er ikke saerlig hóy i hatten. Det som er bra á vite er at vennskapet har holdt pá tross av at det gikk nesten fire ár uten at vi móttes - da táler det noen ár til. Men aesj, jeg hater avskjeder. Bare det, for ná. Mer lystige innlegg etterhvert. Flytter hus i ettermiddag etter planen, til en annen kamerat som er sónnen til en av de jeg ledsaget aller mest da jeg jobbet med PBI. Og ná er det snart EM-finale :)

Tiden flyr!

Ikke sá mye á rapportere fra de siste dagene, annet enn at jeg har det kjempehyggelig med gamle og nye venner. Onsdag spiste jeg lunsj i Cuatro Grados Norte, som er et kjempefint omráde med gágater og mange kaféer og restauranter. Lunsjen ble lang. sá da Juan kom og hentet meg ble det middag der ogsá. I dette omrádet kan du fá det meste av mat - sushi, italiensk, arabisk.. Det er rett og slett veldig fint!

Kveldene er stort sett rolige i ukedagene. Gutta er litt bekymret for at jeg kjeder meg, men nár jeg har vaert i byen store deler av dagen er det jo bare fint á slappe av "hjemme" med boken min eller en film pá tv. Det MÁ ikke skje noe hele tiden for at jeg skal ha det bra. I gár spiste vi suppe og sá film, og jeg sovnet som vanlig pá sofaen. Jeg fóler meg veldig hjemme her og det er godt.

Torsdag spiste jeg lunsj med en annen kamerat som deltok i utveksling med Fredskorpset for noen ár siden og bodde et ár i Norge. Han jobber i CUC, en organisasjon som kjemper for jordrettigheter og rettferdighet. Dette er en av de store sakene i Guatemala, der sá mye jord har blitt tatt fra befolkningen, og da fórst og fremst urbefolkningen, av rike jordeiere eller multinasjonale selskaper. Vi snakket en del om situasjonen i landet og om hvordan regjeringen reagerer uforholdsmessig sterkt pá folkelige protester. Til tross for at den návaerende presidenten, Alvaro Colom, har et godt "image" utad og naermest blir fremstilt som sosialist av enkelte, har ikke situasjonen blitt bedre etter at han tok over. Til tross for at de kan forvente ti dels voldsomme reaksjoner, fortsetter de likevel á organisere seg og kjempe for sine rettigheter. Mandag 30. juni er militaerets dag her, nasjonal fridag med parade og det hele. Mange som nettopp er i opposisjon til militaeret og den makten de fortsatt har her i landet, bruker dagen til demonstrasjoner. Jeg háper virkelig det ikke blir noen voldelige sammenstót.

I gár hadde vi en rolig dag. Juan har fri fra jobben hver fredag for á jobbe med fagforeningen, sá jeg har vaert med pá móter med dem báde forrige fredag og i gár. Mótene avrundes med en lang lunsj, og i gár dro vi videre til et cevicheria. Ceviche er en slags suppe av skalldyr, som serveres kald. Det ble ogsá tid til en tur innom baren til en av mine gamle venner her, alltid hyggelig á treffe folk igjen!

Lórdagen er sá langt veldig stille og rolig, men sá er ikke klokken ti en gang. Hvem vet hva dagen bringer...

Pá gamle trakter

De fórste gangene jeg var i Guatemala, og det áret jeg bodde her, bodde jeg i zona 1, som er sentrum av byen. Til mange andre utlendingers store forbauselse, fordi det ikke regnes som sá veldig trygt, men jeg har aldri hatt noen problemer der. En má bare ta vanlige forholdsregler, som ellers.

I dag har jeg spist lunsj pá en restaurant vi gikk veldig ofte da jeg jobbet med PBI, La Granada. Den er kjempefin, med en nydelig patio full av blomster og traer. Jeg mótte en av mine tidligere kolleger der, som har kommet tilbake og blant annet jobber med denne siden. Vi skravlet om livet og hva vi driver med som en gjór nár en treffer gamle kjente, og sá sá vi plutselig flere kjente fjes! PBIs Guatemalaprosjekt har komitémóte denne uken, det vil si at representanter fra Europa og Nord-Amerika er i landet for á diskutere de store linjene i prosjektet sammen med teamet i felt. Sá der var plutselig en tidligere kollega av oss og andre kjente. Stor stas.

Etter lunsjen tuslet jeg litt rundt og mimret. Gatene her omkring kjenner jeg godt, selv om jeg en gang i blant ikke husker helt nóyaktig finner jeg fort frem. Etter litt vandring gikk jeg inn pá en koselig kafé som dessuten er kultursenter og selger rettferdig kaffe. Der satt jeg med boken min og slappet av, finfint. Sá gikk jeg til parken og kjópte bród og kjeks pá et annet av favorittstedene mine, en vegetarrestaurant som ogsá selger bakervarer. Parken )som er mest en plass med litt grónt pá foran presidentpalasset) er forandret siden sist jeg var her. Fór kjórte busser og biler rundt der, men ná er gatene rundt stengt av. I det hele tatt er det mindre trafikk i sentrum enn fór, blant annet fordi en har lagt om bussystemet sá faerre busser kommer inn til sentrum. Ganske behagelig!

Det er merkelig á gá rundt i disse gatene. Pá en side er det som om jeg aldri har vaert borte, alt er nesten likt som da jeg bodde her og gikk og handlet pá markedet, gikk i butikker eller var innom kaféer med venner. Pá den andre siden merker jeg at jeg ikke har vaert her nár jeg snakker med folk. Uansett hvor mye en vil fólge med, skjer det masse her som jeg ikke fár med meg. Nye organisasjoner, konflikter, seminarer, mennesker jeg ikke kjenner.. Det er uansett godt, og bittelitt vemodig á vaere her igjen og vite at det kun er for veldig kort tid. Det vil nok alltid vaere noe her som drar meg tilbake, om ikke annet sá pá ferier i fremtiden ogsá.

For óyeblikket venter jeg pá telefon, som sá ofte her. Punktlighet er altsà ikke det mest fremtredende trekket ved folk her i landet, men jeg er sápass vant til det at jeg har med en bok nesten overalt. Hvis jeg ikke hórer noe ná snart, má jeg rett og slett bare finne en kafé til!

Husmoderlig mandag

Planene for gársdagen ble noe endret (ikke sá overraskende her i landet), sá i stedet for á dra noe sted hadde jeg rett og slett en rolig dag "hjemme". Det var egentlig veldig deilig, etter en helg med mye aktivitet og folk rundt meg nesten hele dógnet. Jeg er absolutt sosial, men av og til er det godt á vaere litt aleine ogsá. Diego var hjemme, men han sitter stort sett og leser fag hele dagen, sá det er bare hyggelig nár han stikker nesen ut og vi kan prate litt!

Siden jeg uunngáelig vákner nár Juan og Giovanni romsterer rundt i stuen fra sekstiden og utover, er jeg stort sett oppe halv sju-sju. Hóres ille ut nár en er pá ferie, men sá legger jeg meg tidlig ogsá. Dessuten kan jeg jo ta meg en lur utpá dagen. I gár ble det endelig tid til en yogaókt, som det har vaert for fá av, og en avslappet frokost med litt amerikanske serier pá tv - og jommen ble det en hóneblund etterhvert ogsá.

Ved lunsjtider dro jeg pá det lokale markedet. Dessverre har jeg blitt anbefalt á ikke ta med kamera dit for sikkerhets skyld, selv om det virker veldig trygt, sá jeg har ingen bilder derfra. Markedet ligger i en stor hall i to etasjer. Med det samme en kommer inn, til hóyre, ligger flere smá spisesteder. Det er naermest smá boder, med stoler utenfor sá en kan sitte og spise ved disken. De ulike tilbyr en rekke forskjellige retter, og det er bare á sette seg ned og velge hva en vil spise. Jeg valgte et sted med ledig plaststol som sá bra ut, og fikk oppramset mulighetene av en sót liten jente. Kylling i estofado (en slags tomatsaus) hórtes bra ut, sá det valgte jeg. Fórst fikk jeg servert en refresco, som rett og slett er saft, deretter kom maten fort pá bordet. Kyllingen med herlig saus, ris, en potet og tortillas (Guatemala er ikke et land for anti-karbohydratmennesker!) samt en herlig chile (sterk tomatsaus med koriander og chili bl.a.) Det smakte utrolig godt, og jeg koste meg med á fólge med pá livet rundt boden. Hele máltidet kostet den nette sum av 13 quetzaler, som er noe sánt som 9-10 kroner.

Neste stopp var grónnsaksbodene. Det er et vell av dem, og de har det meste en kan tenke seg. Det hele er kunrstferdig lagt opp sá det lyser av ródt, grónt, gult og oransje. Jeg kom ut med poteter, paprika, várlók, frisk koriander og lime. Ellers har markedet en del hvor det selges kjótt i ulike varianter - der var vi pá sóndag og kjópte chorizo og longaniza (pólser), og en del for klaer og hàndverk som jeg ikke har vaert i enda. Overalt er det folk og lyder og lukter og inntrykk som er vanskelig á formidle. Jeg kunne brukt masse tid pá á bare gá rundt og kikke. I gár ble jeg nok kikket pá like mye som jeg kikket selv, det er ikke veldig mange utlendinger i det omrádet jeg bor! Men det var pá den nysgjerrige, men ikke ubehagelige máten, og da er det helt greit. Jeg er jo rar her!

Etter en liten tur hjemom og litt avslapping pá sofaen med boken min satte jeg kursen mot et kjópesenter ganske naert huset pá jakt etter fisk og ymse annet. Planen var á lage laks til gutta, men det selges bare pá noen fá store supermarked, og jeg var litt usikker pá om jeg klarte á finne veien til et av dem. I stedet ble det en hvit fisk som jeg jommen ikke vet hva er, visstnok snapper pá engelsk, samt en masse andre ting. Heldigvis var jeg ferdig akkurat sánn at Juan kunne hente meg, for bussene i firetiden er temmelig stappfulle og det er for langt á gá.

Ettermiddagen og tidlig kveld brukte jeg til litt oppvask og rydding - jeg bor jo trossalt gratis her og blir kjórt rundt og hentet og passet pá pá alle máter, sá skulle bare mangle, og til á skravle litt med de hyggelige guttene jeg bor hos. Middagen ble sein, men det blir den som regel siden en eller alle kommer seint hjem fra forelesninger pá kvelden. Foliebakt fisk med poteter, agurksalat og rómme falt i smak - se matblogg for "oppskrift". Sá var det boklesing til jeg sovnet i sofaen og fant ut at det var bedre á kóye. En fin dag, selv uten masse action!

I dag skal jeg til byen og blant annet spise lunsj med en tidligere kollega i PBI pá en av de koselige restaurantene i naerheten av der vi bodde da vi jobbet. Det blir bra!

Spania - Italia og grillmat

I dag har vi vaert og sett fotballkamp. Jeg hadde ikke trodd at EM var sá interessant her borte, men der tok jeg feil. De fólger med som bare det, sá jeg har fátt med meg like mye eller mer av EM her som jeg ville fátt hjemme. I dag var vi invitert til sjefen til Giovanni, alle hadde med litt forskjellig av mat og drikke og det ble grillet kjótt og pólser som vi spiste med bónner, guacamole, tortillas og en kjempegod tomatsaus som de lager her. Det var god stemning, og de fleste heiet pá Spania, sá da var vi fornóyde etterpá ogsá. Her er noen av gutta:

Maricahis og piñata

En av de mange tingene som jeg setter stor pris pá hos folk her, er gjestfriheten. Nàr noen har en fest eller en middag inviterer de gjerne báde familien, venner og venners venner. I dag var vi med Giovanni, en av de tre jeg bor hos, pá bursdagslunsjen til moren til en venninne. Festen var i hagen, med ballonger og det hele.



Etter vi hadde spist, kom det plutselig mariachis for á synge for bursdagsbarnet. Jeg har aldri sett mariachis live, sá det var góy! De tok i mot ónsker, og alle sang med. Skikkelig stemning!

Seinere var det tid for piñata. En piñata er en pappmasjefigur dekorert med fjaer og maling, med snop inni. Den blir hengt opp, og de som skal slá pá dem fár bind for óynene. Mens de slár, blir piñataen flyttet litt rundt for á forvirre. Nàr det blir slàtt hull pá den, er det om á gjóre á kaste seg pá bakken for á fá tak i godtene som faller ut.

Det ble en kjempefin ettermiddag! Her er jeg og Giovanny:
Ná er det landskamp mellom Guatemala og Santa Lucia!

Tilbake i hovedstaden

Det ble et fint dógn i Antigua. Tirsdagskvelden ble avsluttet med bok og Corona pá Mono Loco (veldig turistaktig "hangout", men fint og rolig utenom helgene), fór jeg tuslet til Frida´s, som er en meksikansk restaurant med farger og bilder i Frida Kahlos ánd. Da jeg skulle gá hjem, ble det nesten en lópetur i stedet. Det regnet nemlig masse, sà det var bare á komme seg hjemover! Siden jeg ikke gikk med klokke, oppdaget jeg fórst etterpá at klokken bare var ti over átte... Jaja, jeg la meg med boken og tok livet med ro - og próvde á la vaere á kló pá myggstikk... Hotellet jeg hadde valgt var veldig fint, men det som ikke slo meg var at det ligger rett over en bar... Ikke sá veldig fredelig, men jeg klarer stort sett á sove overalt.

Onsdag inntok jeg frokosten som var inkludert i hotellprisen pá en liten fortauskafé, kontintental frokost - det er i grunnen ikke rare greiene, gitt. Toast, syltetóy, juice og kaffe. Men det gjorde nytten! Tok meg en liten runde pá markedet etter frokost, og fant en fin veske. Tuslet rundt i gatene og kikket pà litt forskjellig, deilig à ikke màtte noe spesielt. Siden jeg hadde litt lite klaer med meg, kjópte jeg litt nytt ogsá (alltid en unnskyldning...). Sá tillot jeg meg en liten luksus som jeg aldri gjór hjemme: manikyr! Deilig, og ikke spesielt dyt. Litt luksus má en kunne unne seg! Etter utsjekking ble det thailunsj, litt skuffende men grei nok, og sà humpet jeg avgárde med bussen til hovedstaden.

Jeg fár meg aldri helt til á ta frem kameraet pá disse bussene, men jeg má fá gjort det en dag. De er tidligere skolebusser fra USA eller Canada, malt i forskjellige farger og ofte med en velsignelse fra Gud eller lignende skrevet pà veggen helt foran. Det kan sikkert komme godt med for de som tror pá sánt, for veiene er ikke alltid like flotte... En bór ikke vaere redd for litt svinger og humper! Tror jeg er kurert for min tidligere tendens til bilsyke for lengst...

Akkurat da jeg skulle av bussen, begynte det á regne noe enormt. Naturlig nok har jeg ikke med meg regntóy, men heldigvis har min lure HiO-sekk (reklame, reklame) regntrekk, sá tingene mine holdt seg tórre. Jeg varmet meg inne pá et av de store kjópesentrene utenfor byen. Disse er et eksempel pá de enorme kontrastene her, svaere, amerikansklignende "malls" med alle mulige butikker, kino og underholdningstilbud. Ikke langt unna er det langt fra sá glamoróst. I gár ble for eksempel et hus i et mindre rikt omráde ódelagt av regn og flere mennesker var sperret inne i ruinene. Da fár en satt ting i perspektiv og er ikke sà bekymret for váte fótter...

Juan mótte meg der og vi hang litt rundt fór vi hentet de to andre som bor her rundt omkring i byen. Det tok sin tid, sá da vi endelig var fremme smakte det veldig godt med bónner, ris og tortilla!

I dag har jeg en rolig dag "hjemme" enn sá lenge, greit siden jeg har vaert pá farten hver dag siden jeg kom hit. Det er góy á reise, men fint á slappe av ogsá. Snart skal jeg pá markedet!

Hvorfor i alle dager...

... snakker folk fra USA sá utrolig hóyt? Til og med midt pá natten? Jeg bare lurer...

I Antigua

Jeg er fremme i Antigua, etter en nydelig kjóretur. Jeg pleier alltid á reise med vanlige busser her til lands, siden det er billigere og stort sett helt ufarlig sá lenge en tar visse forholdsregler. Men siden jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle komme meg fra Monterrico til Antigua, valgte jeg á betale meg fra det hele. For snaue 90 kroner fikk jeg en flott tur i forsetet pá minibussen, der jeg smápratet med sjáfóren (som virket fornóyd med á ha noen á snakke med) og nót utsikten.

Vi kjórte en annen vei enn den jeg er vant til, via Puerto Viejo og deretter over en liten bro til Iztapa, og deretter langs en finfin motorvei til Antigua. Passerte ogsá Ciudad Vieja, som var landets andre hovedstad etter at Antigua ble ódelagt og har Guatemalas eldste kategdral. Fórste delen av turen var ekstra fin, med masse flotte grónne omràde, blomster og frodige marker. Og det má innrómmes: det var noe mer komfortabelt enn vanlige busser...

Vel fremme fant jeg fram til et av hotellene jeg hadde sett i guideboken. Nár jeg reiser aleine som ná próver jeg á finne hoteller som virker sikre, og som ligger naert sentrum eller i hvert fall andre spisesteder. I Monterrico var ikke det sà lett, sà der spiste jeg pá hotellet og la meg enormt tidlig. Her har jeg derimot funnet et hotell rett ved parken, med port som làses og vakter hele dógnet. Kjempefint lite rom, med varmt vann i dusjen (det er ingen selvfólge) og en felles veranda med utsikt mot vulkanene. Har kjópt bukse for à skjule alle moskitobittene pà leggene (jeg er allergisk og de ser IKKE bra ut), soyalatte og ny bok siden forrige er lest ut. Er snart klar for en snartur innom hotellet, og sá er det bare á velge hvilken verdensdel jeg vil ha mat fra. Jeg tror muligens det blir thai...

I Monterrico spiste jeg forresten deilig, deilig fisk. Det er tingen à spise der, som oftest grillet og med ris eller pommes frites som tilbehór.

Det er fint á vaere her, men det var fint i Monterrico ogsá. Bólgene som vugget meg i sóvn, hyggelige smilende folk, lukten av hav, unger som lekte pá en blanding av engelsk, fransk og spansk, eksentrisk mann i 70-árene med lendeklede (oh yes) og masse, masse sol. Det er deilig á kunne oppleve sá mye forskjellig pá sá kort tid!

Til Antigua

Om litt under en time setter jeg meg i en shuttle (minibuss) til Antigua. Det er en nydelig by preget av kolonistil, gjenoppbygget etter flere jordskjelv. Antigua var den fórste byen jeg tilbrakte noe saerlig tid i her i landet, da jeg gikk pá sprákkurs en uke i 2002. Siden har jeg vaert der en del ganger, ofte nár jeg trengte en pause fra hovedstaden. Jeg trives, i motsetning til mange utlendinger, utmerket i Guatemala by, men av og til blir det bare for mye stóv, stóy og folk der. I Antigua er det roligere, penere, og du kan fá det aller meste av mat og gode kaffevarianter.

Jeg har et litt ambivalent forhold til byen. For selv om den er fin og har mange muligheter, er den liksom litt for... striglet. Og full av amerikanere. Kontrasten mellom de fine bygningene der og alt det slitte i hovedstaden blir litt for stor, og minner meg om hvor enorme forskjellene er her til lands. Men for en dag eller to, etter svette dager med sand og moskitobitt over det hele... skal det bli deilig.

Parken i Antigua

Litt pingle

Jeg hadde tenkt á dra pá tur og se pá fugler og skilpadder. Jeg var váken (relativt sett) da klokken ringte og kledde til og med pá meg. Men jeg feiget ut. Det var mórkt ute, jeg mátte gá et lite stykke, det er mange hunder her... Jeg pinglet og la meg under lakenet igjen og sov lenger enn noen dag tidligere. Ganske deilig egentlig, saerlig etter at torden og lyn og bittesmá regndráper gjorde det vanskelig á sove i gár kveld. Det er vel bare á innse at en blir mer pysete med árene...

Vamos a la playa :)

Sá var jeg pá stranden. Eller ved, akkurat ná hvor jeg sitter og svetter pá en av byens to internettsteder. Koselige meldinger pá blogg og mail, takk for det.

Turen nedover gikk fint og ble stadig varmere. Jeg hadde nesten glemt hvor varmt det er her nede! Byttet buss en gang og kom endelig frem til fergestedet hvor jeg kunne nyte en forfriskende tur pá vannet i lancha (lang motorbát) fór jeg var fremme i Monterico og trasket inn til byen. Med unntak av den vanlige hóye musikken var det veldig rolig, helgetrafikken var i ferd med á ebbe ut og i uken er det ikke sá mye folk her. Passer meg fint. Etter lunsj fant jeg frem til et hotell jeg har bodd pá fór, da vi var pá utflukt med teamet i 2004. Det er i overkant dyrt, men sikkert og greit og har en egen restaurant samt - og dette er en stor fordel - smá bassenger spredt rundt ved de ulike hyttene rommene ligger i. Havet her er nemlig temmelig skummelt med understrómmer etc., sá der velger jeg á styre unna. Men flott er det:

Halve poenget med á dra hit var jo á finne roen (andre halvdel var á gi mine verter litt studiero siden de er midt i eksamenstiden), sá jeg gjór alt jeg kan for á gjóre minst mulig! Litt av en omstilling etter travle jobbuker, men det kommer seg. I gár ble det litt avslapping i solen og en dukkert i bassenget, middagshvil, middag pá hotellet og en ekstremt tidlig kveld. Sá langt i dag har jeg startet dagen med et bad, fulgt av en lang frokost med masse god frukt, en herlig licuado (smoothieaktig men uten melk) og masse kaffe, en god bok og avisen. Det er deilig á slippe á leve helt etter klokken!

Ná er det pá tide med ny dukkert i bassenget "mitt", tror jeg nok.

Rolig lórdag

Det var deilig á sove noen timer i en seng! Dessverre ble det ikke sá mange, for med 8 timers tidsforskjell váknet jeg allerede i sekstiden. Knep igjen óynene noen timer til fór jeg sto opp. Formiddagen ble tilbrakt med en tur til naermeste supermarked (som har soyamelk, hurra), sein frokost (mmm, tortillas!), litt tv og lesing mens Juan forberedte eksamen. Her er den flinke student:
Noen timer seinere satte vi oss i bilen og kjórte til Tecpan, som ligger halvannen times tid fra hovestaden. Her spiste vi sein lunsj/middag pá en koselig restaurant med en nydelig hage.




Her er jeg og Juan pá en liten tur i hagen fór maten: suppe, kjótt, ris, salat, avokado og bónner - og selvsagt tortillas. Mer kjótt enn jeg spiser pá en máned, men godt var det! I bilen hjem fikk jeg meg en lur, siden klokken var to om natten norsk tid var jeg naturlig nok litt gáen. Ná er det kamp mellom Guatemala og Santa Lucia pá tv, og Guate vinner!


I morgen setter jeg kursen mot havet, naermere bestemt Monterrico. Der har jeg vaert noen ganger fór, sà det blir bra á komme tilbake. "Programmet" blir strand, bading, lesing, avslapping... rett og slett nedgiring. Det blir deilig!

Problemfri reise - kryss i taket!

Jeg har reist noen ganger til Guatemala ná. Pá samtlige turer har det skjedd noe uforutsett: flyet har vaert forsinket. Jeg har ikke hatt bekreftet billett til ett av flyene. Bagasjen har ikke kommet fram, eller noe har blitt stjálet fra den. Jeg har betalt overvekt. Sá da jeg dro til Gardermoen i gár var jeg egentlig forberedt pá litt tróbbel. Men sá gikk det alldeles glatt!



Oslo - Amsterdam var fórste etappe, en halvannen times tur. Schiphol har jeg vaert pá fór, sá der var det greit á finne veien til neste avgang et par timer seinere, til Panama. Dette var den lengste turen, pá 10 timer og 40 minutter. Det er ganske lenge, sá jeg passet pá á fólge gode flyrád om á bevege meg mye og drikke masse vann. I lópet av flyturen fikk vi to máltider, og det tror jeg var den beste flymaten jeg har fátt! For á unngá en del av det jeg ikke táler hadde jeg bestilt "Asian Vegetarian", og fikk dermed to deilige indiske máltider som nok ikke var heeeelt melkefrie, men det gikk fint.


I Panama var det en stund á vente, som jeg tilbrakte med á gá frem og tilbake og se litt i butikker. Mest for á holde meg váken, for pá det tidspunktet var klokken naermere to pá natten. Etter en uke med lite sóvn og en lang dag pá tur var jeg temmelig gáen. Siste flytur var pá to timer, og da sov jeg det meste av tiden. Og sá var jeg der! Bagasjen kom frem, og jeg kunne gá ut av den splitter nye terminalen og móte Juan og Giovanni som kom for á hene meg. Deilig á vaere fremme!
Flyet mitt fra Amsterdam til Panama, med det klingende navnet Ingrid Bergmann :)

Pakket og klart!

Etter en hektisk, men hyggelig uke med mange sosiale arrangementer og lite søvn er jeg omsider nesten helt klar for tur. Fortsatt gjenstår noen siste småting og litt oppvask, men sånn er det jo alltid når jeg skal noe sted... Sove kan jeg gjøre på flyet! Takket være søte små flasker og kompakte løsninger ser det ut til at jeg får det hele innenfor 20-kilosgrensen, så får heller noen ting bli igjen i Guatemala så jeg får med meg litt gaver og ting tilbake...

Det føles fortsatt ikke helt virkelig at jeg faktisk reiser i morgen, så jeg regner med det går opp for meg på et eller annet tidspunkt i morgen. Jeg gleder meg i hvert fall vilt til å komme ut av flyplassen og være der igjen, endelig!

20 kilo...

... er alt jeg får ha med av bagasje på turen. Det er ikke spesielt mye for tre ukers ferie! Tidligere har jeg flydd via USA, og da får en ha med mye mer. Ser ut til at jeg må pakke litt disiplinert...

Stormskritt!

Seks dager igjen, og jeg har såvidt begynt på pakkingen. Uvant tidlig for meg, som stort sett kaster ting i kofferten kvelden før avreise. Siden uken er full av hyggelige begivenheter, fant jeg ut at det var like greit å begynne å tenke på det, i det minste... Nå er utfordringen å ikke ta med seg for mye!

I går fikk kameraet testet seg på Bestemorstranda (Ingierstrand) her i Oslo, der jeg var på tur med to av jobbvenninnene. Knallblå himmel og ditto hav, strålende sol, varme, godt selskap og grill - en herlig avslutning på jobbuken. Sånn så det ut da vi kom:



Da vi dro, var solen på vei ned og det så sånn ut:



Ikke så helt ille i Oslo heller når det er sånt vær..

Feriebildene sikret

Jeg har vært uten fungerende kamera en stund nå - dvs, fungerende digitalkamera. Det gode gamle Canon EOSet mitt ligger pent i vesken sin, men det er nå så kjekt med digitale bilder. Dessuten er det litt stort til å være med på tur, og roper turist lang vei. Med feriepengene like om hjørnet og skattepengene hakk i hel, har jeg derfor gått til innkjøp av denne lekre saken:

Innkjøp

Det er ikke så veldig mye jeg trenger å handle inn til turen, i og med at en får tak i det aller meste i Guatemala. Noen praktiske innkjøp blir det likevel, samt litt sommerklær og annet "smårusk". Hadde en runde på mandag, som resulterte i bikini, to kjoler, og disse to praktiske sakene:

Låsen er riktignok ikke rosa (hadde i grunnen vært kult), men til gjengjeld er den tillatt for bruk i USA og andre litt terrorhysteriske land. Det finnes nemlig universalnøkler som gjør at sikkerhetsfolk kan åpne låsen uten å ødelegge den. Nå skal jeg ikke via USA denne gangen, heldigvis*, men når jeg først trengte ny lås fant jeg ut at det var lurt å ha en sånn. Det ligger jo forhåpentligvis mange turer i min fremtid både hit og dit...


* Jeg har ikke noe mot å lande i USA i seg selv, men det innebærer laaaaange køer for å få et 90 dagers visum enda en bare skal være der i fire timer og ikke forlate flyplassen. Dessuten har jeg møtt litt for mange arrogante vakter som lurer på "Why do you want to visit the United States?" og ser på meg som en galning når de hører hvor jeg skal ("But that is VERY dangerous"). Dessuten har USA en stygg, stygg rolle i Guatemalas historie, men det kan en nesten ikke klandre disse vaktene for..

Reisefeber!!!

Solen skinner utenfor vinduet, og det er kun 10 små dager til avreise. Ingen av delene er særlig befordrende for arbeidslysten, og så jeg som har hundre ting som bør gjøres før jeg drar... Men deilig er det, både sol og tanken på at jeg snart skal reise avgårde! I dag skal jeg en liten runde for å kjøpe sommerklær og ny bikini (urgh), for selv om det på yr ser ut som om det regner hele tiden i regnsesongen, er det faktisk bare noen timer om dagen. Jeg får heller ikke temperaturene til å stemme med mine erfaringer, så jeg velger å være optimist som vanlig og gleder meg til late dager med gamle (og nye?) venner. Hurra!

To uker...

... til avreise!!! Tiden går rasende fort. Jeg må snart begynne å tenke på litt innkjøp og forberedelser og sånt, for disse ukene er stappfulle av både jobb og moro. Men for nå: øl og sol og heeeelg!

Ut på tur...

På onsdag drar jeg på siste tur før den store sommerferieturen. Ferden går til Ålesund, hvor jeg skal besøke bestevenninne med mann og nurk samt familie. På lørdag samles familien for å feire mormors 95-årsdag! Imponerende dame. 

Så dermed er det i gang med koffertpakkingen, og i følge værmeldingen er det ingen grunn til å pakke sommerklærne - mellom 8 og 10 grader med frisk vestlandsvind er ikke akkurat sommer. Det blir uansett en fin tur med tid til venninneskravling, leking, familiebesøk og avslapping. Perfekt!

Og skulle det bli kaldt, kan jeg jo bare tenke på at om 25 dager og litt sitter jeg kanskje med en utsikt som denne... Og garantert litt høyere temperatur i luften!




For ordens skyld: Bildet er fra Nicaragua, men tilsvarende finnes i Guate :)

Ingen sprøytestikk...

... på meg denne gang, har jeg funnet ut etter å ha sjekket for sikkerhets skyld her. Praktisk side hvor du kan velge hvilke(t) land du skal til og få opp de vaksinene du bør ha. Jeg har tatt alle, og de er fortsatt gyldige, så da sparer jeg den utgiften! Stivkrampe/difteri og Hepatitt A og B er de viktigste vaksinene å ta når en skal til Guatemala. Heldigvis trenger en ikke malariatabletter, som etter min erfaring enten er kjempedyre eller gir mange bivirkninger. Da er det sjekket, og vi skriver 29 dager til take-off...

The final countdown...

OK, så er det en liten stund igjen, men den nye telleren på bloggen teller nå dager i stedet for måneder, og i dag er det 30 dager igjen! Hurra!

Mer enn det orker jeg ikke skrive akkurat nå, jeg er syk og sofaen kaller... Godt å ha noe å se frem til da!

Reiseblogg møter matblogg

Dagens bilde er av en rett som er populær i Izabalområdet, omtalt tidligere. Tortilla de harina - hvetetortilla - her med sorte bønner, tomatsaus og ost. De finnes med ulikt fyll, og smaker bedre enn de ser ut. Jeg satser på å smake en om ikke så lenge, hvete- og melkeboikott til tross :)

46 dager igjen...

Jeg har prøvd å finne en fin nedtellingsklokke til å ha på bloggen, så langt uten hell. Den jeg har på Facebook forteller meg imidlertid at det er 46 dager igjen til ferien!

Jeg er opptatt av å prøve å leve mest mulig i nuet, være i de situasjonene jeg er i der og da og ikke alltid lengte etter noe annet og bedre. Da er det så mye lettere å bli skuffet, og dessuten går en kanskje glipp av noe av det som skjer akkurat der og da. Likevel må jeg si: jeg gleder meg sånn til å reise!!! Om under to måneder sitter jeg og skravler med Juan, eller går rundt på Mercado Central og kjøper grønnsaker, eller sitter på caféen til Eloyda og drikker papayasmoothie, eller... Jeg vet ikke nøyaktig hva jeg skal når, og det er deilig. Jeg vet bare at jeg lander 13. juni om kvelden, forhåpentligvis får all bagasjen og blir hentet på flyplassen, og så får vi se! Latina-Ingvild er nemlig litt flinkere på å være spontan og legge vekk langtidsplanleggeren i seg. Jeg tror det er på tide at hun får dominere litt igjen...

Snop :)

Joda, jeg har reisehåndbøker fra Guatemala fra før. En liten Politiken og en liten Rough Guide. Men siden de er 6-7 år gamle og siden jeg bare ikke kunne la være (god unnskyldning, jeg vet...), har jeg i dag kjøpt denne:



Har allerede sittet på bussen og bladd i den og streket under litt her og der, samt moret meg litt over beskrivelser av kjente steder. Jeg kan nesten ikke skjønne at jeg sitter på flyet om litt over to måneder!!!

I fell in love with San Pedro...

Etter november 2003 tenker jeg alltid på den lille byen San Pedro Jocopilás når jeg hører den sangen. Byen og folkene jeg møtte der har gjort et uutslettelig inntrykk på meg. Jeg kom til San Pedro på min første ordentlige ledsaging for PBI, på en utgravning for å lete etter folk som ble "forsvunnet" (bortført av millitære eller paramillitære under konflikten). Familiemedlemmer som leter etter sine kjære blir ofte utsatt for trusler - de som bortførte og drepte dem befinner seg stort sett fortsatt i byen og har ikke interesse i at deres ugjerninger blir kjent. Vi bodde hjemme hos Doña Mati og tilbrakte dagene på kirkegården der utgravningene foregikk. Her er noen utdrag av det jeg skrev etter de første dagene:

Nye familiemedlemmer har kommet til for å prøve å identifisere sine døde. Det eneste de har å gå etter foreløpig er klærne. Men hvordan husker en hva en person hadde på seg for 20 år siden, en dag en ikke visste var den siste? Doña Mati husker alt - skjorten, buksene, til og med skoene er som limt fast i hukommelsen hennes, sier hun. Og hun kan ikke glemme, vil ikke glemme, og vil lete helt til hun finner sin ektemann.

(...)

Seinere ble vi invitert inn i kjøkkenet. Det var lavt under taket. Varmen fra to ildsteder kom godt med i den kalde kvelden (...) Der i varmen fikk vi mat, og doñaen fortalte om da mannen forsvant, om alle de som har mistet sine kjære. Hun fortalte om mannen, hvordan han var og hvor tungt det var - og fortsatt er - å miste ham. Om det å bli aleine igjen med barna. Om foreldrene og deres opplevelser. Utrolig sterkt.

Oppholdene i San Pedro i november 2003 og juli 2004 var likevel ikke bare dette. Det var mye latter, søte barn, vennskap, varme og omsorg. Noe av det som imponerer meg så mye med mange folk jeg kjenner i Guatemala, er styrken deres, overlevelsesevnen og humoren. Jeg slutter aldri å fascineres av dem eller av landet. Det er viktig for meg at denne turen ikke bare blir en ferie, men også en mulighet til å møte igjen noen av dem som har gjort så sterkt inntrykk på meg.

Disse sjarmørene var en del av San Pedro for meg:

Mer om utgravninger og prosessen for rettferdighet:
Enkeorganisasjonen CONAVIGUA
CONAVIGUAS hjemmeside (spansk)
FAFG, en av organisasjonene som står for utgravningene
Oppklaringsprosessen: Comisión para el Esclarecimiento Histórico

Eg skal reise til Panama!

I motsetning til Janosch's* vesle bjørn og vesle tiger, kommer jeg meg etter all sannsynlighet dit også! Med fly i stedet for flåte riktignok, og bare i noen få timer. I stedet for å mellomlande i USA skal jeg nemlig fly Oslo-Amsterdam-Panama! Passer meg fint, og så får jeg et nytt stempel i passet attpåtil!


* Nærmere research har vist at opptil flere jeg kjenner ikke kjenner til Janosch og historiene om den vesle tigeren og den vesle bjørnen. Hva kan jeg si, dere har gått glipp av masse! Mer om Janosch her og her.

Confirmation of your KLM booking

Departure
From Oslo to Amsterdam(Schiphol)
Flight number KL1142
Departure/Arrival 09.40 Fri 13 Jun 2008
Arrival time 11.30 Fri 13 Jun 2008
Class Economy
From Amsterdam(Schiphol) to Panama City(Tocumen Intl.)
Flight number KL0757
Departure/Arrival 13.30 Fri 13 Jun 2008
Arrival time 17.40 Fri 13 Jun 2008
Class Economy Class
From Panama City(Tocumen Intl.) to Guatemala City(La Aurora)
Flight number KL3017
Departure/Arrival 20.44 Fri 13 Jun 2008
Arrival time 21.59 Fri 13 Jun 2008
Class Economy
Remarks Total journey time: 20 hours 19 minutes
Operated by CM


Return
From Guatemala City(La Aurora) to Panama City(Tocumen Intl.)
Flight number KL3018
Departure/Arrival 14.39 Fri 4 Jul 2008
Arrival time 17.54 Fri 4 Jul 2008
Class Economy
Remarks Operated by CM
From Panama City(Tocumen Intl.) to Amsterdam(Schiphol)
Flight number KL0758
Departure/Arrival 19.35 Fri 4 Jul 2008
Arrival time 13.10 Sat 5 Jul 2008
Class Economy Class
From Amsterdam(Schiphol) to Oslo
Flight number KL1147
Departure/Arrival 14.45 Sat 5 Jul 2008
Arrival time 16.35 Sat 5 Jul 2008
Class Economy
Remarks Total journey time: 17 hours 56 minutes


Need I say more...? Hurra!!! Og takk til -lin som gjorde det mulig å bestille allerede i dag!

Lago Atitlán, Sololá

Dagens bilde er fra Lago Atitlán i distriktet Sololá. Denne vakre innsjøen er omkranset av fjell, og området er frodig og grønt. Flere små landsbyer ligger rundt innsjøen, blant annet San Pedro La Laguna som jeg besøkte høsten 2004 rett før hjemreise til Norge. San Pedro er en koselig by, dessverre alt for preget av at vestlige backpackere og andre turister har kommet dit for å selge og kjøpe narkotika. Dette har gått utover lokalbefolkningen, da flere av dem også har blitt misbrukere. Likevel, naturen er fantastisk og San Pedro kan blant annet by på varme kilder der en kan bade med utsikt mot vakker natur.

På turen denne gang har jeg et håp om å få kombinert to av mine lidenskaper; Guatemala og yoga! Landsbyen San Marcos La Laguna har flere yogasentre og hoteller som tilbyr gratis og billig yoga, og flere av de andre landsbyene skal ha tilbud også. Faren for overdreven "gringofaktor" (nordamerikanere og europere på tur) er absolutt tilstede, men for noen dager skal nok det gå bra. Det må jo være fantastisk med utendørsyoga med denne naturen rundt seg, eller hva?




Jeg gleder meg i hvert fall!
Akkurat nå er det en kortere reise som står for tur: Berlin med jobben! Det skal nok bli bra det også, gitt..

Dagens Guatemalabilde

Dagens bilde er fra Río Dulce, øst i Guatemala. Første gang jeg dro til dette området var med Kristin i 2003, da var vi i Livingston på påskeferie. Bildet er tatt på vei tilbake med båt fra Livingston til Río Dulce. Siden har jeg vært i området flere ganger på vei til ledsaging i El Estor ved Lago Izabal.

Dette er et vakkert område, men som så mange andre vakre steder i Guatemala er naturen truet av industriutbygging, og konflikten mellom lokalbefolkningens rettigheter og gruveindustriens makt har ført til en rekke konfrontasjoner. Les mer her og her. Sistnevnte er bloggen til en tidligere kollega som er frilansjournalist og har mange spennende og aktuelle fotoreportasjer fra hele landet.

Endelig tilbake

Første gang jeg dro til Guatemala var i 2002. Da tilbrakte jeg en måned der, som gikk alt for fort. Jeg falt pladask. Bare noen uker etter jeg kom tilbake til Norge, bestemte jeg meg: jeg måtte ha mer tid i dette landet! Planene ble lagt, og våren 2003 var jeg tilbake, denne gangen for tre måneder. Jeg delte leilighet med Kristin, studerte spansk og hadde ellers masse tid til å oppdage landet og bli kjent med folk.
Tre måneder var imidlertid ikke nok det heller!
Jeg fikk høre om organisasjonen Peace Brigades International, som skulle starte opp igjen sin jobbing i landet, og etter å ha møtt noen av de som jobbet der, lest om organisasjonen og
undersøkt litt forskjellig bestemte jeg meg for å søke. Jeg var tilbake i Norge i juli, og allerede i oktober dro jeg til Guatemala igjen, denne gangen for et helt år.

Livet som ledsager for PBI var annerledes enn det jeg hadde hatt som student og "ferierende", og det var langt i fra bare positive opplevelser i løpet av det året jeg tilbrakte i landet - hverken jobbmessig eller privat. Sist jeg dro fra Guatemala var 15. oktober 2004. Da tok jeg og den daværende kjæresten min farvel med foreldrene hans og satte oss på flyet, og jeg hadde ingen anelse om når jeg skulle komme tilbake. Arbeids- og oppholdstillatelsen min var gyldig for to år til, men det ble aldri til at jeg reiste i løpet av den perioden. Andre ting ble viktige - jobb, ny leilighet, livet i Norge. Noen vonde minner fra den siste tiden gjorde sitt til at jeg valgte å ta litt pause fra Guatemala -ikke på grunn av landet, men noen av følelsene som knyttet seg til det. Pengene har heller ikke strukket til såpass store ekspedisjoner, men ønsket om å dra tilbake har vokst seg sterkere i løpet av det siste året.

For kun få dager siden satt jeg og sjekket ulike feriemuligheter på nettet, og plutselig slo det meg: Jeg skal til Guatemala. For første gang på lenge er det økonomisk mulig, og det føles helt, helt rett. Noen praktiske undersøkelser og litt tankevirksomhet seinere hadde jeg bestemt meg, og siden har jeg gått rundt og smilt det meste av tiden. Planlegger, sjekker ulike muligheter og forteller til alle og enhver: ENDELIG skal jeg tilbake til dette landet som jeg ble hodestups forelsket i for snart seks år siden!

Denne bloggen vil først og fremst være en reisedagbok fra ferien, som starter i midten av juni sånn som det ser ut nå, men kommer også til å inneholde informasjon om Guatemala, reiseplaner og annet
knyttet til reisen.
Du er hjertelig velkommen til å dele opplevelsen med meg her!